Den store botanikeren Linné fortalte om en plante som kan vende vondt til godt. Dessuten var den sikkert også god å ha når en hadde/har mange ubetalte regninger og kjærlighetssorg.
Av Jostein Andreassen
Sumpmaure, myrmaure: På myr ved tjønner
Kystmaure, stormaure: Den første vanlig på holmer, den andre er større og fins i veikanter og enger.
Gulmaure: Ikke vanlig på tørre steder. Ved plantefarging brukes rota til å gi rød farge.
Myske: På skyggefulle steder i lauvskog med god mold. En bukett i tørr tilstand har vært brukt til å gi god lukt i klesskuffer og på utedoer.
Moskusurt: En noe ”rar” og uanselig plante som er meget sjelden i Søgne.
Linnea: En av våre vakreste blomster, en liten yndig ting som fins meget sparsomt i furuskog.
Vivendel: Slynger seg i trær og har en gulhvit stor blomst som lukter godt om natta. Vanlig ytterst ved kysten.
Snøbær: Forvillet fra hage. Hvite bær.
Rødhyll: Busk som har spredt seg fra hager. Vakre røde bær som ikke bør spises.
Svarthyll: Busker med svarte bær i en skjerm. Har vært mye brukt i folkemedisinen. Om dette, se faglitteraturen.
Krossved: Busk med hvite blomster i en skjerm. Først svarte, så vakre røde bær som ikke bør spises.
Vårsalat: Meget sjelden, ikke gjenfunnet siden 1833. Prøv du.
Vendelrot og strandvendelrot: Høy hvitrød plante i skogkanter og på øyer. Sterk lukt. Den store botanikeren Carl von Linné sa at særlig rota kunne vende vondt til godt, derfor heter den vendelrot. La gutten noe av rota inn under hodeputa til jenta, kunne han forvente ”Ja!” når han senere fridde.
Rødknapp: I enger og veikanter.
Blåknapp, blåmunke: På tørre steder. Legger en blomsten i ei maurtue, virker maursyra på samme måte som et lakmuspapir, og blomsten skifter farge til rødt.
Ugrasklokke, nesleklokke, storklokke, blåklokke: Den første et leit ugras i hager, de to neste sjeldne i lauvskoglier og den siste er vakker og meget vanlig (heldigvis).
Botnegras: Vokser i grunne tjønner. Det er denne planten som danner ”ringen” i Lindelitjønna hvert år i august. Den vokser på en forhøyning av ”søyle”. I 2001 svømte jeg selv ut på oppdrag av avisen ”Lindesnes” for å kontrollere. Folk i Mandal hadde sett ringen når de kjørte forbi og hadde begynt å diskutere fenomenet og la inn veddemål. Høsten 2011 hadde jeg en egen artikkel om dette i Fritidsnytt: ”Mysteriet i Lindelitjønna”. Se evnt. artikkel i samleperm for dette året i Søgne bibliotek.
Hjortetrøst: I 1978 fant Ole Kristian Wigemyr og undertegnede denne meget sjeldne planten ytterst på Helgøya. Den var ny sørgrense i Norge. Siden har sauer spist den opp, dessverre.
Gullris: Meget vanlig i august/september.
Tusenfryd: Trolig en ballastplante, vokser i plener og er sjelden.
Strandstjerne: Vanlig i strandkanten på holmer. Vakker! En vill Aster, de andre astersene kjenner vi fra hagen om høsten.