– Det er typisk at på varme dager er det få maneter, men så snur vinden og først da kommer manetene inn, sier Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet avdeling Flødevigen.
Av Vibeke Garmann Johnsen
– Det har vært lite av den vanlige røde brennmaneten, derimot har det vært mye av en annen art, den blå brennmaneten, (Cyanea lamarckii), forklarer hun.
– Maneter blir ikke overvåket, så det er basert på hva folk forteller, sier Tone Falkenhaug, forsker på Havinstituttet. Publikum er flinke til å rapportere inn hva de observerer. Den blå maneten har det vært mye av langs sørlandskysten denne sommeren.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Havforskningsinstituttet setter stor pris på å få inn informasjon om manetforekomster fra publikum, særlig hvis det observeres noe uvanlig, sier Tone Falkenhaug.
Den blå maneten
– Maneter er en dyregruppe som vi vet lite om, for det har vært forsket lite på den. Det fins hundrevis av manetarter. Den blå brennmaneten er i slekt med den rød og vanlig å se, men ofte er det ikke så mange av den. I år er det sett uvanlig mange. Den har spredt seg i løpet av sommeren, og den er observert helt opp til Troms, forteller Falkenhaug.
Det er veldig spesielt for den blå maneten er en art som liker seg i varmt vann. Den finnes gjerne sør for Nordsjøen og langs Sørlandskysten.
– Det har vært en varm sommer og høye temperaturer i sjøen, særlig langs Sørlandskysten, og også et stykke opp langs kysten av Norge, så den har hatt stor mulighet til å formere seg. Da går det ikke mange ukene før den blir skylt videre mot Nord-Norge med kyststrømmen, sier Tone.
Rød maneten er en kaldtvannsart
– En dag med litt kald vind opplevde jeg at stranden på Åros var fylt med røde maneter. Det var virkelig mange, før i sommer hadde det ikke vært en eneste en. Hvorfor?
– Når en får fralandsvind, så blåser det varme overflatevannet ut, og da vil en få en oppstrømning av dypere kaldt vann, og da kommer gjerne manetene. Når det er for varmt vann, så trekker gjerne den røde brennmaneten seg ned i dypet til kaldere vann. Den røde maneten er egentlig en kaldtvannsart som forkommer helt opp i arktiske farvann, forteller Falkenhaug.
– Maneter er jo plankton, så de driver med havstrømmene, men de kan bevege seg opp og ned i vannsøylen, så selv om man ikke ser maneter der man bader, så kan den finnes lenger ned i dypet og vil komme opp til overflaten, om en får en oppstrømming av kaldt vann. Hvis vi får varmere klima så vil nok ikke den trives så godt.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Den røde maneten er egentlig en kaldvannsart som forkommer helt opp i arktiske farvann. En rød manet fra Åros.
Maneter kan ikke svømme
– Maneter kan ikke svømme, så det er havstrømmene som styrer hvor manetene havner. Det at det har vært store mengder av den blå maneten ved Sørlandskysten, er fordi den blir transportert nordover med kyststrømmen. Kanskje det blir mer av den blå maneten, hvis det blir varmere vann her, sier hun.
Maneter transporterer energi og karbon fra overflaten og ned i dypet. De er med på hele syklusen av karbon og energi i havet.
En del av næringskjeden i havet
– Hva om de forsvinner? Har manetene noen funksjon?
– En vet ikke sikkert hva som vil skje om maneten forsvinner. Man vet at man kan risikere å forstyrre balansen. Dette er et økosystem som har utviklet seg over millioner av år. Manetene har funnets i havet i over 500 millioner år, før det fantes fisk og før dinosaurene, så de er en del av dette. Så er det også det, at de spises av andre dyr for eksempel fisk og skilpadder. Man ser at fiskeyngel søker ly mellom manetens brenntråder, sier Tone Falkenhaug.
Den er den røde og den blå brennmaneten som hører naturlig hjemme i vårt økosystem. De spiser små dyreplankton, og de vandrer ned mot dypet. Når de dør, så synker de ned på havbunnen og på den måten så transporterer de energi og karbon fra overflaten og ned i dypet. De er med på hele syklusen av karbon og energi i havet. De har en viktig funksjon, som alle andre dyr, som er med i dette store marine næringsnettet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Amerikansk lobemanet.
Mnemiopsis leidyi.
Amerikansk lobemanet, en fremmed art
– Jeg har lagt merke til en geleaktig, gjennomsiktig avlang manet, når jeg har badet i Søgne i sommer.
– Det er den amerikanske lobemaneten. Akkurat nå i sommer er det en manet som er observert langs Sørlandskysten, det er en type ribbemanet. Den heter amerikansk lobemanet, (Mnemiopsis leidyi). Det er en fremmedart for Norge som er fraktet hit fra østkysten av Amerika. Det finnes veldig mange arter av maneter, og det er noen maneter som ikke hører hjemme i norske farvann, men som har blitt transportert hit ved hjelp av mennesker. Det er ikke greit, og det kan forstyrre balansen.
– Den er nok kommet for å bli, for når en får inn nye fremmede arter, så er det nesten umulig å bli kvitt dem. Den har kraftig oppblomstringer og forkommer i store tettheter langs kysten av Sør-Norge hver sensommer, forteller hun.
Etter en svømmetur i Helleviga i august, så jeg en amerikansk lobemanet, den var som en glassmanet og brant ikke.
Det siste er at en tror maneter kan brukes til medisinsk bruk. Det det spekuleres på er om maneters celler kan leve evig. De har veldig spesiell oppbygning, og en tenker på om de kan brukes av oss mennesker på forskjellig vis. Det er spennende forskning.
– Havforskningsinstituttet setter stor pris på å få inn informasjon om manet-forekomster fra publikum, særlig hvis det observeres noe uvanlig, sier Tone.
Manetene har funnets i havet i over 500 millioner år, før det fantes fisk.
Faktaboks:
Forskningsstasjon Flødevigen, også kjent som Statens biologiske forskningsstasjon Flødevigen eller Flødevigen forskningsstasjon, er en av Havforskningsinstituttets tre nasjonale.
Havforskningsinstituttet (HI) er et av de største marine forskningsinstituttene i Europa med ca. 1100 ansatte. Hovedaktivitetene våre er forskning, rådgivning og overvåkning.
Den blå maneten har drevet nordover med havstrømmer.