Turmulighetene fra Lunde er mange. Flere varierte løyper ligger og venter.
Av Floke Bredland
Tar du turen nordover nordover mot Hellersdalen/Linnåsen, er det flere løyper som kan velges:
– To fra Tinntjønn, begge med påkoblingsmuligheter fra Vedderheia
– En fra Lundekleiva («Trygves løype»)
– En fra Lunde sentrum («Kjurs-løypa»)
– En fra Søgne bygdemuseum
«Trygves løype» og «Kjurs-løypa»
Her beskrives «Trygves løype» og «Kjurs-løypa» + noen kulturminner. Løypene er merket med blått i terrenget og tegnet inn på vedlagte kart. Løypene kan følges i alle retninger, alt etter formål. Vi tar en kort rundtur med start fra bensinstasjonen. «Kjurs-stien» begynner ved Kjursbekken nord for gamle Prix på østsida av bolighuset i Lundeveien 120, men stien her er så bratt oppover at det er tilrådelig heller å gå «Trygves løype» fra toppen av Lundekleiva. Da gjøres mye av stigningen på god asfaltvei! «Trygves løype» er oppkalt etter Trygve Hansen som bodde her og brukte løypa.
Følg Lundeveien 260 meter vestover. Gå opp Lundekleiva. Rett før du kommer til første hus på venstre side ser du blå merker på trestammer som forteller hvor stien begynner.
Løypa følger stort sett gammel «hestevei» nordover og er merket helt til Hellersdalen (cirka 1,8 kilometer).
Omars hytte
Ved å ta bratt til høyre i kanten av Orremyr ved skiltet «Omar» (etter cirka 1,4 kilometer) og går nå sørøstover (cirka 130 meter) til du igjen ser et skilt merket «Omar».
Dette fører til haugen hvor Omars hytte lå. Det er bare rester igjen av hytta som Omar Wigemyr (1909-1969) bygde i 1930-årene. Mange Lundefolk har overnattet her hos denne omgjengelige jegeren og friluftsmannen. Om hytta var låst, så visste alle hvor nøkkelen lå. Og på bordet i stua lå alltid Bibelen oppslått. Hytta ble ikke vedlikeholdt i 1970-årene. Siden ble den utsatt for gjentatt hærverk som endte med at den brant i 1981.
Tilbake på stien fortsetter turen sydover, bortsett fra der man (etter cirka 200 meter) krysser en myr og ser skilt som viser veien mot Lunde. Stien går etter en stund nedover.
Kjursbakkene
Når man kommer ned til blåmerket bro over en bekk så er man på sletta i Kjursbakkene. Hoppbakkene her ble bygd i 1947 og innviet 2. mars samme år med kretsrenn og klubbmesterskap, og visstnok med 300 tilskuere. Store Kjurs var en 30-meters-bakke. Magnus Kimestad har bakkerekorden på 32 meter. Lille Kjurs var en 15-meters bakke. I bakkene var det stor aktivitet til cirka 1965. Begge er fortsatt godt synlige i terrenget selv om deler av Store Kjurs er noe gjengrodd. Lille Kjurs er fortsatt åpent og stien oppover bakken fortsetter til Lundekleiva.
E-verk
Ved å ta stien til venstre og gå sydover, er det etter hundre meter et merkebånd rundt et tre. Går man noen skritt ned mot bekken i øst, er det mulig å se restene av en demning som ble laget for å utnytte kraften i Kjursbekken. På Lunde var det på 1800-tallet barkemølle som malte opp eikebark til garverier. I begynnelsen ble mølla drevet med hestevandring. Senere ble vannet fra Kjursbekken brukt. Og da barkemøllene ikke lenger hadde behov for kraften bygde Georg Lorentz Ditlefsen fra Høllen elektrisitetsverk her. ”Trangens elektriske Anlæg” kom i drift 22. Desember 1913. Det kunne yte opptil 4kW, men gav i begynnelsen bare strøm til noen få lyspærer i tre hus på Lunde. Kraftverket ble nedlagt i 1923.
Så er det cirka 200 meter ned en bakke til Lunde sentrum. Et tykt tau langs stien kan være god å holde seg i.
Ønskes et godt turkart som dekker området fra E39 i sør til Tronstadveien i nord og fra Repstadvassdraget i vest til til Søgneelva i øst, er dette mulig å få kjøpt i bokhandelen på Tangvall, i Servicetorget i Rådhuset, eller på Tappen på Nodeland.
Joggere anbefales å prøve «Trygves løype» helt til Hellersdalen. Løypa er ryddet og har for det meste fin bunn.