12 år har de ventet, sangere og musikere, på å få fremføre Sanger om Søgne, og for et comeback det ble, med Benedikte Sofie Ribe og Sveinung Hølmebakk som nye solister, med dansere fra Søgne dans og barnesangere fra Langenes. Sanger om Søgne ble akkurat så fantastisk bra som man kunne drømme om på forhånd.
Av Ivar Eidsaa
Se stort bildegalleri mot slutten av artikkelen
Det er i år 25 år siden Sanger om Søgne ble fremført første gang. Siden er det blitt noen nye oppsettinger, og med noen nye knepp opp både i form og utførelse. Til forestillingen som var planlagt i 2020, ville Kjell Sverre Langenes, Anne H. Balsnes, og de andre i prosjektet, slå på stortrommen.
Petter Hangeland og Pål Repstad ble invitert til å skrive noen nye tekster, og Ribe og Hølmebakk ble hyret inn som solister. Men i tre år har sangere, dansere, solister, band, koreograf og dirigent måttet vente på å få vist frem det man har øvd på.
De har brukt ventetiden godt. For årets forestilling var meget bra. Forestillingen inneholdt mer, og det var et virkelig gyllent øyeblikk da Petter Hangeland sang duett sammen med Amalie Lassen på «Jeg har et sikkert rotfeste», og det ble en ny «høydare» da Benedikte Sofie Ribe og Sveinung Hølmebakk sang sammen på «La mæ kysse dæ på Sebbetåa».
Det ble etter hvert så mange høydepunkter, en fin nerve gjennom hele forestillingen, og med en god dialog mellom sangene.
«Månelandskap» fremført av Jan Erik Heggland og «Plukke Søgne ud av mæ» viser hvilken flott tekstforfatter Pål Repstad er.
Samme må sies om Petter Hangeland som hadde skrevet tekstene til «Å, jentane på Langenes» og «Mi kan`kje sei at mi li`er det», om kommunesammenslåingen, og utfordringene knyttet til dette.
På spørsmål om hvordan det var å høre ens egne tekster bli tonesatt slik de faktisk ble, sier Petter Hangeland seg svært godt fornøyd.
– Koret og solistene sang virkelig bra. Det var jo spennende å høre de fire nye tekstene bli fremført. Men det er rart med det, de gamle låtene holder seg ganske godt, litt tidløst. Det viser jo at det ikke skjer så mye i Søgne, sier Hangeland med et solid glimt i øyet.
– Det var deilig å endelig kunne fremføre det vi har øvd på i tre år. Det var masse energi i koret. Det var godt å se responsen fra publikum. Det er gøy å ha truffet, sier Kjell Sverre Langenes i prosjektgruppen, og selv en av korsangerne.
Det ble en musikals aften med stor spennvidde, sanger som brakte fram smil og latter, noen til ettertanke, noen som virkelig traff en dypere nerve.
Marit Heggland fremførte «Tappen på Tangvall» på en flott måte sammen med Ribe og Hølmebakk.
Applausen var varm og lang da avslutningsnummeret tonet ut, for de unge danserne som opptrådte så bra, for de unge sangerne i barnekoret, for solister og kor, for dirigent og band.
For bandet spilte meget bra og fortjener en stor takk. Det bestod for anledningen av Jon Harald Balsnes på piano/keyboard, Per Elias Drabløs på bass, Rolf Kristensen på gitar, Jan Inge Nilsen på trommer. Tore Bråthen og Odd Olav Hauso på trompet, Jan Rune Pedersen på trombone og Trygve Rypestøl på saksofoner.
Vi avslutter med teksten på avslutningsnummeret «Når det er kveld» og oppfordrer de av våre lesere som ikke var til stede i Amfiet på Søgne gamle prestegård om virkelig å ta turen for å få med seg forestillingen som også fremføres i morgen, lørdag, og søndag.
Når det er kveld og havet ligger stille.
Jeg ser mod vest der solens lys forblør.
En måke flyr mot fjerne horisonter.
Det er en jordisk dag som sakte dør.
Den dag som steg med klarhet frem fra dypet.
Blir latt tilbake id en tid som var.
Jeg hører bruset fra de tusen vinger.
Som før har løftet seg og en gang bar.
Jeg ser mot vest der himmellyset gløder.
Rett før min dag på jorden er forbi.
Det går en sang av vemod gjennom luften.
Men den er full av toner som vil si:
Det liv du har, de døgn du er på jorden.
Den kraft du kjenner i ditt yre blod.
Det bringer bud i dagens siste timer.
Om at din natt og søvn skal være god.
Vi ser mot vest der himmellyset gløder.
Rett før min dag på jorden er forbi.
Det går en sang av vemod gjennom luften.
Men den er full av toner som vil si.
Den dag som steg med klarhet fram fra dypet.
Blir latt tilbake i den tid som var.
Men hør det brus fra tusen sterke vinger.
Som bærer oss mot dagen lys og klar.
