RTWG har Søgne gamle prestegård kalt utstillingen som Barbro Raen Thomassen, Mirjam Raen Thomassen og Martin Woll Godal, alle med god tilhørighet til Søgne, er gått sammen om.
Utstillingen som finner sted i Galleri Fjøset er åpen til og med 19. juni.
– Søgne gamle prestegård har nå en pågående serie utstillinger basert på relasjoner, hvor to til tre utstillere med relasjon til Søgne og hverandre er invitert til å vise verk sammen, sier kulturkonsulent Vilde Matzow.
Artikkelen fortsetter under bildet.
RTWG er navnet på utstillingen.
Barbro Raen Thomassen vokste opp på Landbruksskolen og Prestegården, i det gule huset vis-a-vis låven. Mirjam Raen Thomassen er datter av Barbro. Martin Woll Godal er gift med Mirjam, og har dessuten gått et år på Agder folkehøgskole i Søgne.
Det som blir oversett
Barbro Raen Thomassen leter etter det som ikke umiddelbart lar seg finne. Oppmerksomheten er rettet mot det som er oversett, forkastet, ikke medregnet, nesten usynlig, nesten ubetydelig. Finnes det betydelige og vakre nettopp her?
Til utstillingen i Søgne gamle prestegård tar hun utgangspunkt i deler av sin fars herbarium og frø av ugressplanter. Hun vil bidra med tre større frø-objekter hogd i granitt, tegninger på papir og en vegg-installasjon.
Tre frø-skulpturer er ankommet prestegården: Krokhals, Byvortemelk og Frø X, som er del av en større serie frø hogd i stein – S for Seeds and Survival.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Vises for første gang
De tre er alle laget under pandemien, hogd i Iddefjordgranitt – vekt cirka 400 kilo per stykk, og vises for første gang på Søgne gamle prestegård. Betydningen av frø og frøets potensiale kan ikke overvurderes. Uten frø vil menneskeheten simpelthen ikke overleve. F for Frø og Frukter er en annen pågående serie. Den består av små tusj-laveringer på håndlaget papir, der et mangfold av frø og frukter er framstilt i silhuett.
Var hagebrukslærer ved Landbruksskolen
I installasjonen Arkiv III, er det Raen Thomassens far, Finn Raen, sitt livslange arbeid med planter, frø og vekster, som er utgangspunktet. Han var hagebrukslærer ved Vest-Agder Landbruksskole fra 1957 – 1990. Vest-Agder Landbruksskole, forløperen til Søgne videregående, var lenge internatskole med boplikt for lærerne. Barbro Raen Thomassen vokste opp i det gule huset, tvers over tunet. Fra kjøkkenvinduet og barneværelset, så hun bort til låven og nåtidens Galleri Fjøset.
Installasjonen inkluderer noen av landskaps- og hage-plantegningene hans fra studietiden, herbariet hans, dagboksnotater og annet – i samtale med hennes egne tegninger og skisser. Det var han som lærte Raen Thomassen de første navnene på ville vekster, flekkmarihand, nattfiol og tveskjegget veronica. Og det var han som først lærte henne å dyrke jord, så og plante.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fra min fars herbarium
Serien Fra min fars herbarium består av 100 tegninger, hvorav omkring 75 er med i utstillingen. Raen Thomassen arvet sitt fars herbarium da han døde i 2011. Tegningene er blitt til over en fem-årsperiode fra 2017 til og med våren 2022. Hun har brukt herbariet hans som utgangspunkt for tegning tidligere også, men dette er en ny serie. Teknikken er en blanding av frottage og frihåndstegning, utført med blyant, diverse fargestifter og collage på håndlaget papir.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Mirjam Raen Thomassen. Foto: Mona Hauglid.
Lysets skiftninger
Mirjam Raen Thomassen tar utgangspunkt i visningsstedet i møte med lysets skiftninger. Hun utforsker hvordan både tilførselen og fraværet av lys endrer rommene vi ferdes i. Hun ønsker å gjenskape erfaringer av at noe blir til eller forsvinner eller er til stede. Utforskningen er sanselig og estetisk. Ved å gi spillerom til lysets flakkende bevegelser, eller ved å fastholde lyset i konkrete utsnitt, legger hun tilrette for at det skal bli sett.
Maleri, fotografi og skulpturell form
På Søgne gamle prestegård viser hun arbeider utført som maleri, fotografi og skulpturell form. Samtlige arbeider er laget spesifikt for gjeldende utstilling. Verkene er formale og abstrakte, samtidig konkrete romlige referanser.
I sørrommet er en serie arbeider bestående av seks akrylmalerier, en skulptur og en monokrom flate. Hvert maleri er utført med èn farge i én glansgrad, hvite eller svakt rosa-farget. Komposisjonene er bygd opp av ulike antall strøk maling. Der hvor lagene er få, brytes lyset av fibrene i bomulls-lerretene og malingens farge fremstår mørkere. Der hvor det er flere lag blir flatene lysere og med mer glans. I de ensfargede flatene er det nettopp hvordan lyset treffer som synliggjør komposisjonene. I visse vinkler og belysning vil flatene ses som monokrome, tomme. Avhengig av betrakterens bevegelser og lyset i visningsrommet, vil komposisjonene komme til syne.
Geometrisk form
Skulpturen en geometrisk form med utgangspunkt i et parallellogram, definert av solens lys som faller inn på gulvet i galleriet. Deler av skulpturen er dekket med retroreflekterende glassperler. Den monokrom flaten er mørk grå, også den dekket med retroreflekterende glassperler.
Artikkelen fortsetter under bildet.
I mellomrommene og flatene er en serie bestående av 12 lerreter, i krysningspunktet mellom fotografi og maleri, med skimrende overflater. Fotografiene som utgjør komposisjonene er repeterende men ulike – former går igjen, med ulike utsnitt og med ulike felter av lys, skygge og fargenyanser.
Glassperler
Flaten i lerretene er dekket av retroreflekterende glassperler. Glassperlene har vært et av hovedelementene i mine prosjekter – som materiale har de egenskapen a reflektere lyset tilbake der det kommer fra, som en refleks. Denne kvaliteten, ved å være vekselvis synlig og usynlig, intens eller svakt skimrende, gir resonans til solens skiftninger.
Vil vekke sanseapparatet
Mirjam Raen Thomassen søker å vekke betrakterens sanseapparat. Hun utforsker overgangene mellom det mer og mindre synlige, og mellom sted og ikke-sted. Persepsjon og meningsinnhold står sentralt. Hennes kunstneriske praksis befatter seg med ulike materialer og uttrykk, og strekker seg fra installasjoner og stedsspesifikke arbeider, til tekst, lys, maleri og objekt.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Martin Woll Godal.
Forholdet mellom rom og kropp
Formale, estetiske og konseptuelle problemstillinger knyttet til forholdet mellom rom og kropp ligger til grunn for Martin Woll Godal sitt kunstneriske virke. Han er opptatt av hvordan visuelle uttrykk og romlige omgivelser påvirker oss og utforsker hvordan krysningspunkt mellom skulptur og arkitektur kan danne grunnlag for sanselige opplevelser. På utstillingen i Søgne gamle prestegård vil Godal undersøke spenninger mellom eksisterende arkitektoniske elementer og tilførte strukturer. Strukturene vil være modulbaserte og produseres i keramikk.
Spennet mellom tradisjonelle og moderne teknikker
Arbeid på verkstedet og fysiske utprøvinger i materialet er ofte utgangspunkt for både idéutvikling og produksjon. Materialiteten, formbarheten og flyktigheten til den våte leiren kombinert med de harde og bestandige egenskapene til den brente leiren, keramikken, innbyr til å arbeide for å utfordre forhold mellom kropp og konstruksjon.
Tradisjonene og teknikkene innenfor Godal sitt fagområde er mange. Han lar seg inspirere av spennet mellom tradisjonelle teknikker som bygging av adobeleirehus og klassisk håndmodellering av enkle beholdere til keramikk brukt i romfart og moderne masseproduksjonsteknikker.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Gir nye muligheter
Digitale verktøy i kombinasjon med håndverkstradisjoner gir stadig nye muligheter for konseptutvikling og produksjon. Martin Woll Godal er spesielt opptatt av håndverket og bruker mye ressurser på å anvende dette i sin praksis. Stedstilpassede prosjekter går igjen i Godals produksjon. Han søker å arbeide mot bestemte steder, eller faste situasjoner og interagere med dem. «Jeg er opptatt av å skape en spenning mellom hva som eksisterer fra før og det som tilføres.»
Tittelen på det mest omfattende verket, bestående av 96 fliser i glasert porselen og steingods, er Nedsmelting. Idégrunnlaget har utspring i kontrastene som ligger i historien som fortelles fra Søgne gamle prestegård om naturlig tilbaketrekning av isen og de første bosetterne i Norge, og dagens menneskeskapte endringer av klodens klima og miljø.
Barbro Raen Thomassen. Foto: Evely Pecori.