Uvår er en perle av en naturopplevelse – en liten øygruppe lengst vest i Søgneskjærgården i Kristiansand kommune. Mest kjent er hovedøyen Indre Uvår som under nesten alle værforhold er en godt beskyttet uthavn. Området er brukt til hummerfiske og kilenotfiske etter laks i flere hundre år, fra ca. 1850 har var det fiskevær for oppsitterne på gården Stausland i Søgne.
Korteste avstand til fastlandet er munningen på Trysfjorden, litt over 4 km mot nordvest, til Høllen i nordøst er det ca 8 km og til Tregde i vest ca 10 km. Rett i øst ligger Songvår, også det en liten øygruppe.
Uvår er kjent fra Vilhelm Krags vise Dansen på Uvaar fra 1918, senere tonsatt av Johan Halvorsen, og i nyere tid plateinnspilt av brødrene Eivind og Ivar Bøksle. Slettane på Uvaar som det refereres til i visen er et flatt område innerst i Uvårkilen, også kalt Gonnårshavn-reet.
Den største av øyene heter Indre Uvår, vanligvis bare omtalt som Uvår. Adskilt mot syd av Uvårsundet ligger Ytre Uvår (Ydder Udvår) med Klausskjærene ut i havet mot sydøst og Makrellskjærene mot nordvest. Like øst av hovedøyen ligger Skotteskjærene, like nordvest ligger Kileholmen og nærmest i nord ligger Store Dyreskjæret. Videre mot nord er det flere mindre øyer, den sydligste er Smedholmen adskilt fra hovedøyen av Hovdesund og mot nord av Makrellsundet. Nord av dette sundet ligger Vestre og Østre Skuteholmen (Skude-), Seilholmen og Klosterholmen. Mot nordøst ligger Drengholmene og aller lengst mot nord Bøddelen. Det er ikke kjent hvordan dette spesielle navnet har oppstått.
Utvær med friarealer, god havn og flere hytter ytterst i skjærgården.
Sandstrand innerst i Uvårkilen. Om sommeren er det et yrende liv her med havseilere og lokale «søndagsturister».
Losvarde på Ramsdalsheia, 43,5 moh.
Uvår is a group of islands sticking out into the sea, with a good harbour and large areas open to the public. In the summer it is a popular excursion spot.
Kilde: Fritidsnytt, Wikipedia, Søgneguiden