Visste du at der fins blomster i Søgne som spiser insekter? At det er noen som kan virke febernedsettende på samme måte som globoid? Eller som stanser blodet når du kutter deg på fingeren? Følg med på serien vår om blomstene i bygda vår!
Av Jostein Andreassen
Rundsoldogg, smalsoldogg og dikesoldogg: Disse plantene har et svakt utviklet rotsystem. Derfor får de nitrogen ved å fange insekter av forskjellig slag i de klebrige bladene og bryter dem ned ved hjelp av kjemikalier. Rundsoldogg, den arten som har runde blader, er vanligst.
Rosenrot: Helleviga og på de aller ytterste øyene. Dette er egentlig en fjellplante som en må til Åseralsheiene for å finne igjen. Mye morsom gammel tradisjon knyttes til planten. Den kunne bl.a. verne både mot lynnedslag om den ble plantet på torvtak. Dessuten mot brannsår: Inga fra Varteig smurte hendene inn med rosenrot da hun skulle bære jernbyrd for sin sønn Håkon Håkonson i 1218. Siden hun ikke ble brent, hadde hun da ”bevist” at han var en ekte kongssønn (selv om han ikke var det).
Smørbukk: Vanlig på tørre berg.
Hvitbergknapp, kystbergknapp, bitterbergknapp, småbergknapp og broddbergknapp: De tre førstnevnte er vanlige på holmene, de to siste sjeldne. Slike planter tåler mye tørke. De er saftige og kjøttfulle og har vært brukt til å pusse sko.
Mjødurt: Meget vanlig på våte, noe gjengrodde jorder. Bladene inneholder noe acetylsalisylsyre, som virker febernedsettende. Får du vondt i hodet når du er på tur, kan du jo prøve et mjødurtblad eller to?
Enghumleblom og kratthumleblom: Nokså vanlige på våte steder, på samme måte som myrhatt.
Gåsemure: Vanlig på grasfylt havstrand. Knollene kan spises.
Norsk mure, sølvmure og stormure: Sjeldne.
Krypmure: Bare funnet en gang, ved porten til Verven i Høllen, altså helt i NØ-siden av området. Dette er en typisk ballastplante, der frøene en gang kom hit med ballast i seilskutetiden. Noen av disse spredte seg raskt, andre meget langsomt. Andre frø igjen klarte ikke å spire, mens noen, slik som krypmure, etablerte seg der det opprinnelig havnet og kom aldri videre. Men denne spennende planten forsvant da området ble fylt opp med grus i 1978. Dette forteller jeg mer om i Søgne historielags årsskrift for 2015, som kommer før jul.
Tepperot: Meget vanlig. Den tykke rota er rød inni. ”Likt helbreder likt”, het det før. Vanligvis stemte det ikke, men her gjorde det. Kutter du rota over og holder snittflaten mot et sår, koagulerer blodet – det ”tepper seg”. Derav navnet tepperot.
Markjordbær: Vanlig, heldigvis. Gir søte, deilige bær.
Molte: Funn er rapportert fra området ved Springdansen på Monsøya og på Fluheia ved Ålo. Jeg har bare sett den på nordlige del av Indre Uvår, men aldri med bær, bare blader.
Åkerbær og tågebær (teiebær): Sjeldne.
Bringebær: Vanlig. Formen chlorocarpus har gule bær og er bl.a. kjent fra Holmen.
Bjørnebær: Mange arter. Botanisk sett mest for spesialister, andre har nok med å spise dem. De er deilige og søte, men plantene har skarpe torner og kan danne store kratt.
Marikåpe: Flere arter, mer et emne for botanikere. Vanndråpen som samler seg opp i bladet (dogg, regn), er betegnet som å være en tåre fra Jomfru Maria.
Fjellmarikåpe: Bare på nordsiden av Tjamsøya.
Kyståkermåne: Bare funnet nær stien ved Orerunnan i Børøya og i skråningen sør for husene på Okse.
Rynkerose: Forvillet, vakker, men erklært uønsket i Norge.
Steinnype: Den vanligste ville rosa. Vakker blomst!
Bildet: Soldogg-planten vokser i myr rundt mange tjønner i Søgne og ”spiser” insekter.