Gir mye rognebær mye snø?

De årene der er mye rognebær, betyr det at det blir mye snø neste vinter? Eller blir det lite? Ingen av delene, tror nå jeg. Skal vi vedde?

Av Jostein Andreassen

Villapal: Sure, små epler, fins spredt rundt om i Søgne.

Rogn: Vanlig. Har store klaser med vakre, rødorange bær.

Rognasal: Ikke vanlig. Likner ei vanlig rogn der alle småfinnene på bladene er vokst sammen.

Fagerrogn, sølvasal (nytt navn: bergasal) og norsk asal: Sjeldne trær i småskogen med blader som er gråhvite på baksiden.

Dvergmispel: Vil ha varme somre, vanligere østover. Meget sjelden her i Søgne.

Vanlig hagtorn: Spredt langs jorder og i skogkanter.

Hegg: Vanlig langs bekker og elver. Nydelig når den blomstrer på forsommeren. ”Bærene” er svarte og blanke.

Surkirsebær: Et viltvoksende morelltre med små og ikke særlig gode bær.

Slåpetorn: Har spisse torner og blå frukt. Sjelden her, vanligere langs kysten østpå.  Amfeneset, på en knatt nær gårdene.

Fargeginst: Funnet første gang på Sørlandet på Lillevaglen, rett før steinbrygga 2007. Nå står en stor tue i krysset ved oppkjørselen til avfallsdeponiet på Høllen Vest.

Lusern: Flere arter med forskjellige farger på blomstene. Gamle forplanter, nokså sjelden.

Snegleskolm: Sjelden.

Legesteinkløver og hvitsteinkløver: Ballastplanter. Meget sjelden, bortsett fra i Høllen.

Musekløver: Liten gul kløver i plener og tun.

Hvitkløver: Meget vanlig, ikke minst i grasplen. Det fortelles om Sankt Patrick, da han ankom Irland for å omvende folkene der til kristendommen på 400-tallet, forstod de naturlig nok ikke dette med treenigheten. Da tok han en trekløver og sa: Se på dette, der er tre blader her, men likevel er det bare ett.   

Alsikekløver: Dette er egentlig en krysning mellom hvitkløver og rødkløver. Ble observert første gang i Alsike sokn nær Uppsala i Sverige, derav navnet.

Rødkløver: Viktig forplante. Vanlig.

Harekløver: En nydelig liten kløverplante, myk som en skinnet på en harepus. Sjelden, har spredt seg de siste årene. En flott tue står ved innkjørselen til barnehagen Læringsverkstedet ved Salemsveien.  

Tiriltunge: Meget vanlig.

Rundbelg: Rundt 1965 så jeg den bare øst for krysset mellom Søgneveien og Langenesveien på Stausland. Nå er den vanligere, mange eksemplarer fins for eksempel ved undergangen på Hølleveien.

Tofrøvikke og firfrøvikke: Sjeldne og uanselige planter som slynger seg i graset. Den ene har to små frø i belgen, den andre har fire. Langs stien på vestsiden av Børøya så jeg en flott tue med tofrøvikke i sommer.

Skogvikke: Slyngende og stor erteplante med hvitaktige blomster. Sjelden.

Fuglevikke og gjerdevikke: Nokså vanlige i veikanter og gammel eng.

Vårvikke: Meget sjelden. Austre Brandøya 1978.

Sommervikke: En nydelig liten erteplante, kommet inn som ballast. Jeg fant den første gang i et blomsterbed i Ramshola på Monsøya 1978.

Knollerteknapp: Meget vanlig.

Svarterteknapp: Fins i skogkanter i god mold. Blir svart når den presses. Fins i eikeskogen bak Søgneheimen. Tånevig.

Vårerteknapp: Meget sjelden i god mold i skogen.

Skogflatbelg: En stor erteplante med rødfiolette blomster som kan slynge seg i trærne. Fram til ca. 2000, da tilretteleggingen av Kystfortet i Ny-Hellesund førte til at mange trær ble hogd ned, vokste denne langs veien på vestsiden av Helgøya, på veien mot tunellene. På 1960- og 70-tallet var denne planten et praktfullt syn oppover i trærne. Nå er den helt borte, og ellers er den meget sjelden her i bygda, dessverre.

Strandflatbelg: På strandeng. Meget sjelden. Funnet 1978 ved Kilen nord på Helgøya.

Gulflatbelg: Nokså vanlig i veikanter og gammel eng.

Gaukesyre: Vakre hvite små blomster i skogen. Bladene er spiselige, men inneholder oksalsyre, så ikke spis for mange.